søndag, februar 18, 2007

Årsboken -fastelaven


søndag 18februar er fastelavenssøndag. Vi feirer den med å lage fastelavensboller fylt med krem og syltetøy, og melis på toppen. Vi pynter med fastelavensris og har en koselig søndag :)

...men hvorfor gjør vi dette. Hva er fastelaven og hvorfor har vi denne merkedagen?

innledningen til faste kalles fastelaven. Fastelaven varte tidligere i 3 dager: Fastelavenssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Som inntog til fastelavensfeiringen feires det karneval i forkant av fastelavenssøndag.

Karneval:
Mange steder er det karnevalsfeiring i forbindelse med fastetiden. Ordet karneval betyr "farvel til kjøttet".

Fastelavenssøndag:
Blir ofte feiret med fastelavensris og fastelavensboller. Før i tiden så skulle fastelavenssøndagen feires med rikelig god mat og drikke.
Hvorfor fastelavensris benyttes som pynt til feiring er uvisst.

Blåmandag:
de fleste kjenner navnet som "dagen derpå" og det kunne det gjerne være for mange denne dagen. Men navnet kommer egentlig fra de blå kledene som ble lagt over alteret i kirkene i middelalderen som tegn på at munkene begynte å faste denne dagen. (Blått symboliserte i gamle dager fattigdom og forsakelse, blått var billigere enn lilla; som er fastens farge. )

Fetetirsdag:
denne dagen skulle man spise kraftig og god mat, for dagen etter begynte fasten. Noen steder ble man veid før og etter faste. Man skulle helst ha gått ned et mark i løpet av fastetiden. Det er ikke få som har gått på vekta askeonsdag med stein i lommene for å kunne klare å gå ned nok i vekt i løpet av fasten.

Askeonsdag:
Navnet kommer av at prestene tegnet askekors i pannen som tegn på at fasten begynte, og noen strødde aske i håret. Asken kom fra palmegrener de brukte under fjorårets palmesøndagsfeiring.

Fasten startet på askeonsdag. Fra askeonsdag til påskedag er det 40 dager, foruten søndagene; da blir det 45 dager. Søndagene skal man ikke regne med for søndagen er en festdag til minne om at Jesus stod opp av graven.

Faste og askese hører sammen. Akese betyr øvelse. Fastetiden er derfor en tid til å øve oss i å bli sannere, tydeligere, mer menneske. Hva trenger vi å gi avkall på for å kunne leve mer helhjertet og sant? Fastetiden er ment til å - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på vårt eget liv, menneskene rundt oss, og Gud.

Fastetiden var ikke bare en tid for forsakelser, men også en tid for almisser. Det å vise barmhjertighet kjenner vi både fra bibelen og fra vår 'folkearv'. I mange av eventyrene er det å vise bramhjertighet et kjent tema; den som viser barmhjertighet, lønnes rikt, mens det straffer seg å være gjerrig. I fastetiden har Kirkens Nødhjelp fasteaksjon "forglemmegei". Benytt gjerne sjansen :)

I år skal vi innføre en ny tradisjon jeg har lest om i boken "En kurv til min datter" for å lære jentene og meg selv mer om faste og hva det vil si å faste i vår tid.
Vi skal på askeonsdag finne frem påskeegget, og hver gang det kommer noe snop i hus skal vi legge det oppi. Jo nærmere vi kommer påskeaften jo fullere blir egget. SLik blir langfastetiden annerledes enn året ellers.

God fastelavenssøndag og god faste :)

tirsdag, februar 13, 2007

ÅRSBOKEN -St.Valentinesdag

14februar er den store kjærlighetsdagen. Vi har ikke hatt tradisjon for å feire dagen så volsomt, men det har vært noen kort, roser, gode ord og andre kjærlighetserklæringer oppigjennom på denne dagen. Det viktigste med St.Valentin-dagen er at det er kjærlighetens dag. Vi har en egen dag i året som er viet oss til å fokusere på kjærligheten :)
Litt om historien bak dagen:
Slik vi kjenner Valentinedagen er det en engelsk/irsk/amerikansk- tradisjon og det er StValentine som er opphavet til dagen og feiringen, men tradisjonen kommer opprinnelig fra Roma.
Valentines Dagen oppstod på romerrikets tid. I det gamle Roma var 14. februar den dag da man hedret Juno, de romerske guders og gudinners dronning. Romerne kjente henne også som kvinnens og ekteskapets gudinne. Dagen etter, 15. februar, startet feiringen av en fest til ære for Lupercalia.
Festivalen startet med at mennene ofret en geit for frukbarhet og en hund for renselse. De kuttet opp geitas skinn i strimler som ble dyppet i offerblodet. (disse strimlene het februa og er opphavet til navnet på februar mnd) Mennende løp rundt med de blodige remsene og klasket til alle kvinnene. Alle ville ha blod på seg; de trodde at offerblodet ville gjøre dem mer fruktbare i det kommende året.

Unge gutter og jenter levde strengt atskilt. Imidlertid ble det praktisert en skikk som omfattet navnetrekking. Kvelden før Lupercalia-festen begynte ble navnene til de romerske pikene skrevet på papirlapper og plassert i krukker. Hver av guttene trakk så et navn fra krukken som han så ble ”partner” med så lenge festen varte. Noen ganger varte parforholdet et helt år, og ofte endte det med forelskelse og ekteskap.
Romerske soldater brakte tradisjonen med seg til England og Frankrike.
Etterhvert som kristendommen gjorde inntog, ble hedenske fester byttet ut med nye og gitt kristne navn. Den blodige fruktbarhetsfesten var ikke ærbar nok og Pave Gelasius avskaffet feiringen i 494e.kr. Etter dette var feiringen 14 februar til ære for presten og martyren St.Valentine.
St.Valentine var prest i Roma på den tiden Keiser Claudius styrte. Keiseren ville lage en stor hær, men rekrutteringen gikk tregt! Han satte opp en lov som forbød unge menn å gifte seg. Han håpte at unge menn ville se mer attraktivt på hæren, men de unge og forelska fortsatte å vie seg i all hemmelighet. St.Valentine var en av prestene som viet kjærestepar i hemmelighet. En kveld ble det oppdaget at St.Valentine viet i hemelighet og han ble arrestert. De parene han hadde viet kom og kastet blomster inn i fengselet til ham for å muntre ham opp. Den blinde datteren til fengselsbestyreren fikk lov å besøke ham. Hun hjalp ham å holde humøret oppe og han ble svært glad i henne. Den dagen han skulle henrettes ba han om at hun skulle få synet tilbake. Han skrev også et kort til henne; signert "din Valentine"
Etter sagnet skal hun ha fått synet tilbake,
og hans dødsdag 14 februar 269e.kr har siden vært et symbol på vennskap og kjærlighet.
I 1847 begynte Ester Howland i USA å masseprodusere valentinekort, og det ble en suksess. I usa regnes hun som opphavet bak ideen til Valentinekortene. I begynnelsen var det bare de forelskede som sendte hverandre kort, men i dag sender man kort til alle. I USA er dagen like stor som jul og påske. Mange mener at dagen er skapt av de komersielle kreftene, men jeg tror det har noe med at vi verdsetter tanken om å gi hverandre noen kjærlihetserklæringer.
Jeg ønsker dere alle en "HAPPY VALENTINE"
og lag gjerne en layout om din valentinefeiring :)

fredag, februar 09, 2007

Årsboken -MORSDAG

På søndag er det morsdag. Hver andre søndag i februar feirer vi denne dagen. Her i huset feires det ved chai på sengen, blomster fra mannen, og tegninger og kort fra jentene. Oppigjennom årene har det blitt mange kort fra meg til min mor, og nå er det mine barn tar over denne skikken. Det er koselig med denne tradisjonen. En dag til ære for mor.

Vi nordmenn er ganske alene om å feire denne dagen så tidlig på året. De fleste andre nasjoner som feirer morsdag feirer i mai. Første gang morsdag ble feiret i Norge var 9 februar 1919 i Bergen. Den gang var det ikke en familiefeiring som i dag, men ble da arrangert av religiøse organisasjoner. Skikken kommer opprinnelig fra USA:

Anna Marie Reeves Jarvis arbeidet under den amerikanske borgerkrigen med å bedre de sanitære forholdene med det hun kalte ”Mother’s work Days”. Et år etter hun døde holdt datteren, Anna Marie Jarvis, en minnesmarkering for sin mor, og hun jobbet med å få en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret 10mai 1908. Skikken spredte seg raskt og i 1914 erklærte president, Woodrow Wilson, den første nasjonale morsdag.

Utfordringen til dere er å lage en side om hvordan du og din familie feirer morsdag. Hva gjør dere?

Min tradisjonsbok er en 17x20cm stor ring-perm fra BookbindersDesign. Jeg har valgt en rigperm fordi dette er en bok jeg vil bruke fremover; da kan jeg lett hive inn en side her og der alt etter som det passer og de kommer i riktig rekkefølge.

God morsdag :)

fredag, februar 02, 2007

Lyst på en utfordring?


ÅRSBOKEN
Et år med tradisjoner

Jeg synes tradisjoner er spennende. Hvorfor gjør vi det vi gjør på de ulike dagene. Jeg har gjennom 2006 lest en bok om året og alle dets merkedager, og gjennom denne lesningen så har jeg fått lyst til å lage en album som tar for seg mine tradisjoner gjennom et år.
Alle feirer høytider og merkedager forskjellig, og jeg vil gjennom hele 2007 dokumentere hvordan mine tradisjoner er. Hvordan pleier jeg og min familie å feire St. Hans, hva gjør vi på valentine, er halloween en dag vi feirer eller går den forbi i stillhet?? Hva er historien bak de ulike dagene? Hvorfor heter en dag i fasten blåmandag?? Og hvorfor skal en legge så og så mange sorter blomster under puten på sankthans natt?

Jeg vil i forkant av hver merkedag poste historien bak dagen og skrive om tradisjoner knyttet til de ulike dagene. Jeg vil også poste mine sider i årsboken samtidig som infoen.
Noen som har lyst til å følge meg gjennom året og lage en bok om deres tradisjoner?
Her er datoene jeg har satt opp de neste månedene. Hvis jeg har glemt noen så er det bare å tipse meg om dem :)
kommer flere datoer etterhvert

11 februar: morsdag
14 februar: Valentinesdag
18 februar: Faste
(fastelavenssøndag, blåmandag, fetetirsdag, askeonsdag)
februar: Karneval
8 mars: kvinnedagen
21 mars: vårjevndøgn

Neste uke vil jeg poste min føsrste utfordring for meg selv og alle som vil være med;
den skal handle om:
MORSDAG

Ønsker dere en fin og kreativ helg :)