søndag 18februar er fastelavenssøndag. Vi feirer den med å lage fastelavensboller fylt med krem og syltetøy, og melis på toppen. Vi pynter med fastelavensris og har en koselig søndag :)
...men hvorfor gjør vi dette. Hva er fastelaven og hvorfor har vi denne merkedagen?
innledningen til faste kalles fastelaven. Fastelaven varte tidligere i 3 dager: Fastelavenssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Som inntog til fastelavensfeiringen feires det karneval i forkant av fastelavenssøndag.
Karneval:
Mange steder er det karnevalsfeiring i forbindelse med fastetiden. Ordet karneval betyr "farvel til kjøttet".
Fastelavenssøndag:
Blir ofte feiret med fastelavensris og fastelavensboller. Før i tiden så skulle fastelavenssøndagen feires med rikelig god mat og drikke.
Hvorfor fastelavensris benyttes som pynt til feiring er uvisst.
Blåmandag:
de fleste kjenner navnet som "dagen derpå" og det kunne det gjerne være for mange denne dagen. Men navnet kommer egentlig fra de blå kledene som ble lagt over alteret i kirkene i middelalderen som tegn på at munkene begynte å faste denne dagen. (Blått symboliserte i gamle dager fattigdom og forsakelse, blått var billigere enn lilla; som er fastens farge. )
Fetetirsdag:
denne dagen skulle man spise kraftig og god mat, for dagen etter begynte fasten. Noen steder ble man veid før og etter faste. Man skulle helst ha gått ned et mark i løpet av fastetiden. Det er ikke få som har gått på vekta askeonsdag med stein i lommene for å kunne klare å gå ned nok i vekt i løpet av fasten.
Askeonsdag:
Navnet kommer av at prestene tegnet askekors i pannen som tegn på at fasten begynte, og noen strødde aske i håret. Asken kom fra palmegrener de brukte under fjorårets palmesøndagsfeiring.
Fasten startet på askeonsdag. Fra askeonsdag til påskedag er det 40 dager, foruten søndagene; da blir det 45 dager. Søndagene skal man ikke regne med for søndagen er en festdag til minne om at Jesus stod opp av graven.
Faste og askese hører sammen. Akese betyr øvelse. Fastetiden er derfor en tid til å øve oss i å bli sannere, tydeligere, mer menneske. Hva trenger vi å gi avkall på for å kunne leve mer helhjertet og sant? Fastetiden er ment til å - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på vårt eget liv, menneskene rundt oss, og Gud.
Fastetiden var ikke bare en tid for forsakelser, men også en tid for almisser. Det å vise barmhjertighet kjenner vi både fra bibelen og fra vår 'folkearv'. I mange av eventyrene er det å vise bramhjertighet et kjent tema; den som viser barmhjertighet, lønnes rikt, mens det straffer seg å være gjerrig. I fastetiden har Kirkens Nødhjelp fasteaksjon "forglemmegei". Benytt gjerne sjansen :)
I år skal vi innføre en ny tradisjon jeg har lest om i boken "En kurv til min datter" for å lære jentene og meg selv mer om faste og hva det vil si å faste i vår tid.
Vi skal på askeonsdag finne frem påskeegget, og hver gang det kommer noe snop i hus skal vi legge det oppi. Jo nærmere vi kommer påskeaften jo fullere blir egget. SLik blir langfastetiden annerledes enn året ellers.
God fastelavenssøndag og god faste :)
...men hvorfor gjør vi dette. Hva er fastelaven og hvorfor har vi denne merkedagen?
innledningen til faste kalles fastelaven. Fastelaven varte tidligere i 3 dager: Fastelavenssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Som inntog til fastelavensfeiringen feires det karneval i forkant av fastelavenssøndag.
Karneval:
Mange steder er det karnevalsfeiring i forbindelse med fastetiden. Ordet karneval betyr "farvel til kjøttet".
Fastelavenssøndag:
Blir ofte feiret med fastelavensris og fastelavensboller. Før i tiden så skulle fastelavenssøndagen feires med rikelig god mat og drikke.
Hvorfor fastelavensris benyttes som pynt til feiring er uvisst.
Blåmandag:
de fleste kjenner navnet som "dagen derpå" og det kunne det gjerne være for mange denne dagen. Men navnet kommer egentlig fra de blå kledene som ble lagt over alteret i kirkene i middelalderen som tegn på at munkene begynte å faste denne dagen. (Blått symboliserte i gamle dager fattigdom og forsakelse, blått var billigere enn lilla; som er fastens farge. )
Fetetirsdag:
denne dagen skulle man spise kraftig og god mat, for dagen etter begynte fasten. Noen steder ble man veid før og etter faste. Man skulle helst ha gått ned et mark i løpet av fastetiden. Det er ikke få som har gått på vekta askeonsdag med stein i lommene for å kunne klare å gå ned nok i vekt i løpet av fasten.
Askeonsdag:
Navnet kommer av at prestene tegnet askekors i pannen som tegn på at fasten begynte, og noen strødde aske i håret. Asken kom fra palmegrener de brukte under fjorårets palmesøndagsfeiring.
Fasten startet på askeonsdag. Fra askeonsdag til påskedag er det 40 dager, foruten søndagene; da blir det 45 dager. Søndagene skal man ikke regne med for søndagen er en festdag til minne om at Jesus stod opp av graven.
Faste og askese hører sammen. Akese betyr øvelse. Fastetiden er derfor en tid til å øve oss i å bli sannere, tydeligere, mer menneske. Hva trenger vi å gi avkall på for å kunne leve mer helhjertet og sant? Fastetiden er ment til å - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på vårt eget liv, menneskene rundt oss, og Gud.
Fastetiden var ikke bare en tid for forsakelser, men også en tid for almisser. Det å vise barmhjertighet kjenner vi både fra bibelen og fra vår 'folkearv'. I mange av eventyrene er det å vise bramhjertighet et kjent tema; den som viser barmhjertighet, lønnes rikt, mens det straffer seg å være gjerrig. I fastetiden har Kirkens Nødhjelp fasteaksjon "forglemmegei". Benytt gjerne sjansen :)
I år skal vi innføre en ny tradisjon jeg har lest om i boken "En kurv til min datter" for å lære jentene og meg selv mer om faste og hva det vil si å faste i vår tid.
Vi skal på askeonsdag finne frem påskeegget, og hver gang det kommer noe snop i hus skal vi legge det oppi. Jo nærmere vi kommer påskeaften jo fullere blir egget. SLik blir langfastetiden annerledes enn året ellers.
God fastelavenssøndag og god faste :)